kristent fellesskap

Var på studentkveld i Kristent Fellesskap i går, og ble veldig inspirert! Det fungerte som en kafe med foredrag. Traff for det første noen veldig ålreite folk, ungdommer som jeg merket faktisk brydde seg, og hvor jeg merket et "søskenfellesskap" med én gang. Det var utrolig godt! For det andre kom Reidar Karlsen, pastoren i Kristkirken, og snakket om enhet mellom kristne, og at Gud ser på alle sine barn som én menighet. Hvordan vi organiserer oss, kan være forskjellig, men Gud vil at alle Hans barn skal være ett. Israel var ett folk, men tolv stammer. De levde på hver sine landområder og hadde hver sine oppgaver. Kanskje så de ikke så mye til hverandre til daglig, men det var to ting som virkelig samlet dem. Det var krigene og det var festene. I Bergen og i mange andre byer fungerer det på samme måte - ulike menigheter samles til bønn og samles til lovsang. Vi trenger å se at vi er lemmer på samme kropp, at vi er stener i samme byggverk. Vi trenger hverandre... vi er barn av samme Far...

Det var ingen som tilhørte Israel som ikke også tilhørte en stamme. Det var ingen som tilhørte en stamme, som ikke samtidig var en del av Israel...

Jeg tilhører et lite fellesskap av kristne, en ganske liten stamme, og det er godt. Det finnes også mindre fellesskap, kanskje ikke engang organisert, kanskje bare et husfellesskap i ny og ne. Men vi er alle en del av en større enhet, Menigheten i Oslo, Menigheten i Norge, den Universelle Menighet... Kristi Kropp... vi trenger dem og de trenger oss!