et hjertekors

Var og besøkte Bergenskirken i dag, menigheten der Sigurd og Eirin (bror og svigererinne) går.

Øystein Gjerme, pastoren, talt om samvittigheten vår. For det første at "troen bevares i en god samvittighet" - altså at den er en slags emballasje for troen, en beskyttelse. Slutter vi å lytte til samvittigheten, mister vi lett troen... For det andre: det er ikke vår oppgave som kristne å gi ANDRE dårlig samvittighet! Hvordan oppleves jeg av mine ikke-kristne venner? Opplever de seg fordømt? Bibelen beskriver Jesus som en person alle slags mennesker ble tiltrukket av, bortsett fra de stolte og selvrettferdige fariseerne og de skriftlærde. Menneskene fikk dårlig samvittighet av å være i nærheten av fariseerne, men hos Jesus opplevde de en varme som tiltrakk dem... Et tankekors... eller kan det kalles et "hjertekors"...?

"Så blir de da stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten..."